Chapter 5

  De eldste blandt eder formaner jeg som medeldste og vidne om Kristi lidelser, som den som og har del i den herlighet som skal åpenbares:  

--

  Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte,  

--

  heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden;  

--

  og når overhyrden åpenbares, skal I få ærens uvisnelige krans.  

--

  Likeså skal I yngre underordne eder under de eldre, og I alle skal iklæ eder ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.  

--

  Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, forat han kan ophøie eder i sin tid,  

--

  og kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder.  

--

  Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan opsluke;  

--

  stå ham imot, faste i troen, for I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden.  

--

  Men all nådes Gud, som kalte eder til sin evige herlighet i Kristus Jesus, efter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste eder;  

--

  ham tilhører makten i all evighet. Amen.  

--

  Med Silvanus, den trofaste bror - det holder jeg ham for - skriver jeg kortelig til eder for å formane og vidne at dette er Guds sanne nåde som I står i.  

--

  Den medutvalgte menighet i Babylon hilser eder, likeså Markus, min sønn.  

--

  Hils hverandre med kjærlighets kyss! Fred være med alle eder som er i Kristus!  

--