Chapter 3

  Likeså I hustruer: Underordne eder under eders egne menn, så endog de som er vantro mot ordet, kan bli vunnet uten ord ved sine hustruers ferd,  

--

  når de ser for sine øine eders rene ferd i frykt.  

--

  Deres pryd skal ikke være den utvortes med hårfletning og påhengte gullsmykker eller klædebon,  

--

  men hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige prydelse med den saktmodige og stille ånd, som er kostelig for Gud.  

--

  For således prydet og fordum de hellige kvinner sig, de som satte sitt håp til Gud, og de underordnet sig under sine egne menn,  

--

  likesom Sara var Abraham lydig og kalte ham herre; og hennes barn er I blitt når I gjør det gode og ikke lar eder skremme av noget.  

--

  Likeså I ektemenn: Lev med forstand sammen med eders hustruer som det svakere kar, og vis dem ære, da de og er medarvinger til livets nåde, forat eders bønner ikke skal hindres.  

--

  Og til slutning: Vær alle enige, medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige, ydmyke,  

--

  så I ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men tvert imot velsigner; for dertil blev I kalt, at I skal arve velsignelse.  

--

  For den som vil elske livet og se gode dager, han holde sin tunge fra ondt og sine leber fra å tale svik;  

--

  han gå av veien for ondt og gjøre godt, han søke fred og jage efter den!  

--

  For Herrens øine er over de rettferdige, og hans ører vendt til deres bønn; men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt.  

--

  Og hvem er det som kan gjøre eder ondt såfremt I legger vinn på det gode?  

--

  Men om I enn skulde lide for rettferdighets skyld, er I salige. Men frykt ikke for dem og forferdes ikke; men hellige Kristus som Herre i eders hjerter,  

--

  og vær alltid rede til å forsvare eder for enhver som krever eder til regnskap for det håp som bor i eder, dog med saktmodighet og frykt,  

--

  idet I har en god samvittighet, forat de som laster eders gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det som de baktaler eder for som ugjerningsmenn.  

--

  For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt.  

--

  For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud, han som led døden i kjødet, men blev levendegjort i ånden,  

--

  og i denne gikk han og bort og preket for åndene som var i varetekt,  

--

  de som fordum hadde vært gjenstridige, dengang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken blev bygget, i hvilken nogen få - åtte sjeler - blev frelst ved vann,  

--

  det som også nu frelser oss i sitt motbillede, dåpen, som ikke er avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud ved Jesu Kristi opstandelse,  

--

  han som er faret op til himmelen og er ved Guds høire hånd, hvor engler og makter og krefter er ham underlagt.  

--