Chapter 3

  Derfor, da vi ikke lenger kunde holde det ut, fant vi det best å bli alene tilbake i Aten,  

--

  og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener i Kristi evangelium, for å styrke eder og formane eder om eders tro,  

--

  at ikke nogen måtte bli vaklende i disse trengsler. I vet jo selv at vi er satt til det;  

--

  for da vi var hos eder, sa vi eder også forut at vi vilde komme til å lide trengsel, som det også gikk, og som I vet.  

--

  Derfor sendte jeg da også bud, da jeg ikke lenger kunde holde det ut, for å få vite om eders tro, om fristeren skulde ha fristet eder og vårt arbeide skulde bli forgjeves  

--

  Men nu, da Timoteus er kommet til oss fra eder og har båret oss godt budskap om eders tro og kjærlighet, og om at I alltid har oss i vennlig minne og lenges efter å se oss, likesom vi lenges efter eder,  

--

  så blev vi da, brødre, trøstet over eder i all vår nød og trengsel, ved eders tro.  

--

  For nu lever vi, såfremt I står fast i Herren.  

--

  For hvad takk kan vi gi Gud til vederlag for eder, for all den glede som vi har over eder for vår Guds åsyn,  

--

  idet vi natt og dag inderlig beder om å få se eders åsyn og bøte på det som ennu fattes i eders tro?  

--

  Men han, vår Gud og Fader, og vår Herre Jesus styre vår vei til eder!  

--

  Og eder gi Herren rikdom og overflod av kjærlighet til hverandre og til alle, likesom vi har den til eder,  

--

  forat han kan styrke eders hjerter, så de blir ulastelige i hellighet for vår Guds og Faders åsyn, når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige!  

--