Chapter 2

  Derfor er du uten undskyldning, menneske, hvem du enn er som dømmer. For idet du dømmer din næste, fordømmer du dig selv; for du gjør det samme, du som dog dømmer;  

--

  men vi vet at Guds dom, som sannhet byder, er over dem som gjør slikt.  

--

  Men mener du det, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det, at du skal undfly Guds dom?  

--

  Eller forakter du hans godhets og tålmods og langmods rikdom, og vet ikke at Guds godhet driver dig til omvendelse?  

--

  Ved din hårdhet og ditt ubotferdige hjerte ophoper du dig vrede på vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom åpenbares,  

--

  han som skal betale enhver efter hans gjerninger:  

--

  dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv,  

--

  men dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme.  

--

  Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker;  

--

  men herlighet og ære og fred skal times hver den som gjør det gode, både jøde først og så greker.  

--

  For Gud gjør ikke forskjell på folk:  

--

  alle som syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven, og alle som syndet under loven, skal dømmes ved loven;  

--

  for ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør efter loven, skal bli rettferdiggjort.  

--

  For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som dog ikke har loven, sig selv en lov;  

--

  de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vidnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem -  

--

  på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene efter mitt evangelium ved Jesus Kristus.  

--

  Men om du kalles jøde og setter din lit til loven og roser dig av Gud  

--

  og kjenner hans vilje og dømmer om de forskjellige ting, idet du lærer av loven,  

--

  og trøster dig til å være en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørke,  

--

  en opdrager for dårer, en lærer for umyndige, da du har den rette form for kunnskap og sannhet i loven:  

--

  du som altså lærer en annen, lærer du ikke dig selv? du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du?  

--

  du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor? du som har motbydelighet for avgudene, raner du avgudenes templer?  

--

  Du som roser dig av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven!  

--

  For for eders skyld spottes Guds navn blandt hedningene, som skrevet er.  

--

  For omskjærelsen har vel sin nytte om du holder loven; men er du en lov-bryter, da er din omskjærelse blitt til forhud.  

--

  Om altså den uomskårne holder lovens bud, skal da ikke hans forhud bli regnet som omskjærelse?  

--

  Og den av naturen uomskårne som opfyller loven, skal dømme dig, du som med bokstav og omskjærelse er en lov-bryter.  

--

  For ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet;  

--

  men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven; en sådan har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.  

--