| Chapter 11 |
1 |
Og det skjedde da Jesus var ferdig med å gi sine tolv disipler disse forskrifter, da drog han derfra for å lære og forkynne i deres byer. --
|
2 |
Men da Johannes i fengslet hørte om Kristi gjerninger, sendte han bud med sine disipler og lot si til ham: --
|
3 |
Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? --
|
4 |
Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I hører og ser: --
|
5 |
blinde ser og halte går, spedalske renses og døve hører og døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige; --
|
6 |
og salig er den som ikke tar anstøt av mig. --
|
7 |
Da nu disse gikk bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden? --
|
8 |
Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går i fine klær, er i kongenes hus. --
|
9 |
Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet. --
|
10 |
Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig. --
|
11 |
Sannelig sier jeg eder: Nogen større enn døperen Johannes er ikke opreist blandt dem som er født av kvinner; men den minste i himlenes rike er større enn han. --
|
12 |
Men fra døperen Johannes` dager inntil nu trenger de sig med makt inn i himlenes rike, og de som trenger sig inn, river det til sig. --
|
13 |
For alle profetene og loven har spådd inntil Johannes, --
|
14 |
og om I vil ta imot det: Han er den Elias som skal komme. --
|
15 |
Den som har ører, han høre! --
|
16 |
Men hvem skal jeg ligne denne slekt med? Den ligner små barn som sitter på torvene og roper til sine lekebrødre: --
|
17 |
Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse; vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte. --
|
18 |
For Johannes kom; han hverken åt eller drakk, og de sier: Han er besatt. --
|
19 |
Menneskesønnen kom; han eter og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn! Men visdommen er rettferdiggjort av sine barn. --
|
20 |
Da begynte han å refse de byer hvor hans fleste kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt sig: --
|
21 |
Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! Dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig i sekk og aske. --
|
22 |
Dog, jeg sier eder: Det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere på dommens dag enn eder. --
|
23 |
Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt; for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i dig, var gjort i Sodoma, da var det blitt stående til denne dag. --
|
24 |
Dog, jeg sier eder: Det skal gå Sodomas land tåleligere på dommens dag enn eder. --
|
25 |
På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, og åpenbaret det for de umyndige; --
|
26 |
ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig. --
|
27 |
Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner Sønnen, uten Faderen, heller ikke kjenner nogen Faderen, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for. --
|
28 |
Kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile! --
|
29 |
Ta mitt åk på eder og lær av mig! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. --
|
30 |
For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett. --
|