| Chapter 9 |
1 |
Og han gikk i båten og fór over og kom til sin egen by. --
|
2 |
Og se, de førte til ham en mann som var verkbrudden, og som lå på en seng; og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Vær frimodig, sønn! dine synder er dig forlatt. --
|
3 |
Og se, nogen av de skriftlærde sa ved sig selv: Denne spotter Gud. --
|
4 |
Da Jesus så deres tanker, sa han: Hvorfor tenker I så ondt i eders hjerter? --
|
5 |
For hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå? --
|
6 |
Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - da sier han til den verkbrudne: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus! --
|
7 |
Og han stod op og gikk hjem til sitt hus. --
|
8 |
Men da folket så det, blev de forferdet og priste Gud, som hadde gitt mennesker en sådan makt. --
|
9 |
Og da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham. --
|
10 |
Og det skjedde da han satt til bords i hans hus, se, da kom mange toldere og syndere og satt til bords med Jesus og hans disipler. --
|
11 |
Og da fariseerne så det, sa de til hans disipler: Hvorfor eter eders mester med toldere og syndere? --
|
12 |
Men da Jesus hørte det, sa han: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt. --
|
13 |
Men gå bort og lær hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer. For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere. --
|
14 |
Da kom Johannes` disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så meget, men dine disipler faster ikke? --
|
15 |
Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste. --
|
16 |
Ingen setter en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon; for lappen river med sig et stykke av klædebonet, og riften blir verre. --
|
17 |
Heller ikke fyller de ny vin i gamle skinnsekker; ellers revner sekkene, og vinen spilles, og sekkene ødelegges; men de fyller ny vin i nye skinnsekker, så blir begge deler berget. --
|
18 |
Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagoge-forstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettop død; men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve. --
|
19 |
Og Jesus stod op og fulgte ham, og hans disipler gikk med. --
|
20 |
Og se, en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år, trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon; --
|
21 |
for hun sa ved sig selv: Kan jeg bare få røre ved hans klædebon, så blir jeg helbredet. --
|
22 |
Men han vendte sig om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! din tro har frelst dig. Og kvinnen blev helbredet fra samme stund. --
|
23 |
Og da Jesus kom inn i synagoge-forstanderens hus og så fløitespillerne og hopen som larmet, sa han til dem: --
|
24 |
Gå bort! Piken er ikke død; hun sover. Og de lo ham ut. --
|
25 |
Men da han hadde drevet hopen ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og piken stod op. --
|
26 |
Og ryktet om dette kom ut i hele landet deromkring. --
|
27 |
Og da Jesus gikk derfra, fulgte der ham to blinde, som ropte: Miskunn dig over oss, du Davids sønn! --
|
28 |
Og da han var kommet inn i huset, gikk de blinde til ham og Jesus sa til dem: Tror I at jeg kan gjøre dette? De sa til ham: Ja, Herre! --
|
29 |
Da rørte han ved deres øine og sa: Det skje eder efter eders tro! --
|
30 |
Og deres øine blev oplatt. Og Jesus talte strengt til dem og sa: Se til at ingen får vite det! --
|
31 |
Men de gikk ut og utbredte ryktet om ham i hele landet deromkring. --
|
32 |
Da nu disse gikk bort, se, da førte de til ham et stumt menneske, som var besatt. --
|
33 |
Og da den onde ånd var drevet ut, talte den stumme. Og folket undret sig og sa: Aldri har slikt vært sett i Israel. --
|
34 |
Men fariseerne sa: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut. --
|
35 |
Og Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet. --
|
36 |
Og da han så folket, ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde. --
|
37 |
Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få; --
|
38 |
bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst! --
|