| Chapter 15 |
1 |
Utsagn om Moab. Ja, i en natt blir Ar-Moab ødelagt, gjort til intet; ja, i en natt blir Kir-Moab ødelagt, gjort til intet. --
|
2 |
De stiger op til huset* og til Dibon på offerhaugene for å gråte; på Nebo og på Medeba skal Moab hyle; hvert hode er skallet, hvert skjegg avskåret. / <* avgudstemplet.> --
|
3 |
På dets gater binder de sekk om sig; på dets tak og på dets streder skal alle hyle og la sine tårer strømme. --
|
4 |
Hesbon og El`ale skriker så det høres like til Jahas; derfor klager Moabs krigsmenn, Moabs sjel skjelver. --
|
5 |
Mitt hjerte klager over Moab, dets flyktninger kommer like til Soar, den treårige kvige; for de går gråtende opover bakken til Luhit, på veien til Horona`im løfter de klagerop over ødeleggelsen. --
|
6 |
Nimrims vann blir til ørkener, gresset tørker bort, med urtene er det forbi, det finnes ikke mere et grønt strå. --
|
7 |
Derfor bærer de det som de har samlet sammen, sitt opsparte gods, over Vidjebekken*. / <* Moabs sydgrense.> --
|
8 |
Ja, klagerop lyder rundt omkring i Moabs land; like til Egla`im når dets hyl, og til Be`er-Elim; --
|
9 |
for Dimons vann er fulle av blod. Ja, jeg vil la ennu mere komme over Dimon - en løve skal falle over de undkomne av Moab, over levningen i landet. --
|