| Chapter 116 |
1 |
Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner. --
|
2 |
For han har bøiet sitt øre til mig, og alle mine dager vil jeg påkalle ham. --
|
3 |
Dødens rep hadde omspent mig, og dødsrikets angster hadde funnet mig; nød og sorg fant jeg. --
|
4 |
Men jeg påkalte Herrens navn: Akk Herre, frels min sjel! --
|
5 |
Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er barmhjertig. --
|
6 |
Herren verner de enfoldige; jeg var elendig, og han frelste mig. --
|
7 |
Kom igjen, min sjel, til din ro! For Herren har gjort vel imot dig. --
|
8 |
For du fridde min sjel fra døden, mitt øie fra gråt, min fot fra fall. --
|
9 |
Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land. --
|
10 |
Jeg trodde, for jeg talte; jeg var såre plaget. --
|
11 |
Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner. --
|
12 |
Hvormed skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger imot mig? --
|
13 |
Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn. --
|
14 |
Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine. --
|
15 |
Kostelig i Herrens øine er hans frommes død. --
|
16 |
Akk Herre! Jeg er jo din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine bånd. --
|
17 |
Dig vil jeg ofre takkoffer, og Herrens navn vil jeg påkalle. --
|
18 |
Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine, --
|
19 |
i forgårdene til Herrens hus, midt i dig, Jerusalem. Halleluja! --
|