Chapter 1

  Det var i perserkongen Kyros` første år; da vakte Herren, forat hans ord gjennem Jeremias` munn skulde opfylles, slike tanker i perserkongen Kyros` ånd at han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngjøre ved en skrivelse:  

--

  Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt mig alle jordens riker, og han har pålagt mig å bygge ham et hus i Jerusalem i Juda.  

--

  Er det nogen blandt eder av alt hans folk, så være hans Gud med ham, og han kan dra op til Jerusalem i Juda og bygge Herrens, Israels Guds hus! Han er den Gud som bor i Jerusalem.  

--

  Og alle som ennu er i live, skal folkene på hvert sted hvor de opholder sig som fremmede, understøtte med sølv og gull, med gods og buskap, foruten de frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.  

--

  Da gjorde Judas og Benjamins familiehoder og prestene og levittene - alle i hvis ånd Gud vakte slike tanker, sig rede til å dra op for å bygge Herrens hus i Jerusalem.  

--

  Og alle som bodde rundt omkring dem, understøttet dem med sølvkar og gull og gods og buskap og kostbare ting, foruten alt det de gav frivillig.  

--

  Og kong Kyros lot hente frem de kar som hadde tilhørt Herrens hus, men som Nebukadnesar hadde ført bort fra Jerusalem og satt inn i sin guds hus.  

--

  Dem lot nu kongen i Persia Kyros hente frem under tilsyn av skattmesteren Mitredat, og han overgav dem efter tall til Sesbassar*, Judas fyrste. / <* den samme som Serubabel, ESR 3, 8; 5, 2. 16.>  

--

  Tallet på dem var: tretti gullfat, tusen sølvfat, ni og tyve offerkniver,  

--

  tretti gullbeger, fire hundre og ti sølvbeger av næst beste slag og tusen andre kar.  

--

  Karene av gull og sølv var i alt fem tusen og fire hundre. Alt dette førte Sesbassar med sig da de bortførte drog op fra Babel til Jerusalem.  

--